2 mådners jubileum :)

Vi starter fra slutten. Her er Marc og meg påvei hjem fra Soo st. Mari
Broen fra den ene delen av Michigan til den andre delen :P
Bomstasjon før brone
CANADA til venstre :)
Bil tur om kvelden kunst
Subway :D Gleder meg til å gå dit med Maritn og Michael når jeg kommer hjem, hahaha :)
Pizzahut, minner meg om polenturen.
Rett forut er den brateste bakken i Soo
Domhuset eller no
Tollkontrol
CANADA!
eeee... noen :)
Michigan fotball (amerikansk) stadium
Michigan stadium + en bil
En byggning i An Arbor
Biltur gjennom An Arbor
Et rart hus
McDonalds :D <3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<3<<3<3<3<3<3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_Ry2fXFY2P9I/Stu6HMtKFBI/AAAAAAAAAD0/wbgVg4afY6Y/s1600-h/CIMG6258.JPG">BOMBE fabriken
eeee.... et HUS!!
ET HUS TIL!!!!!!
BILER!!! <3<3<3<3<3< onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_Ry2fXFY2P9I/Stu5n7pKBII/AAAAAAAAADU/WzTKjhqIvZk/s1600-h/CIMG6247.JPG">På vei til tigers game

Vår fast matvarebutikk :)
Jackson's beste parkeringsplass

Sykehuset, alle elsker sykehuset <3<3<3<3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_Ry2fXFY2P9I/Stu4G4kdc4I/AAAAAAAAACk/YZB9iAZ6NTU/s1600-h/CIMG6232.JPG">Dette er der jeg kjøpte det hvite pulveret :)
Et sted i Jackson
Jernbanestasjonen
Wendy's <3<3<3<33<3<3< onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_Ry2fXFY2P9I/Stu3dqvl9pI/AAAAAAAAACE/9cPnBwKSSpE/s1600-h/CIMG6226.JPG">Jacksons største byggening, elektrisitet byggningen
Jackson sitt vanntårn
jackson sitt vanntår igjen og McDonald's <3<3<3<3<3<3<<3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_Ry2fXFY2P9I/Stu3F5tXblI/AAAAAAAAABs/CJmOca0_o10/s1600-h/CIMG6346.JPG">Vanntårnet IGJEN.
Vannt.. nei dette er Deter
Jones som ligger på sengen min, ULOVLIG >:(
Elroy som svinger med hode til lyden av kamera :P
Sultene Elroy
Deter med vrid øre
Uklart bilde av Elroy og vannmelon :)

Alle bildene plassete seg på starten istede for på slutten, men jeg håper du nøyt dem fordet :)
Nå starter blogginnleget.. HYYYYYYYSJ.

Hei å hå. Da var det på tide med et nytt blogginnlegg :).
Nå har jeg vært her i 2 måneder, tiden går sykt fort så jeg er nok hjemme igjen på 1 2 3.
Svømminga går topp og jeg har begynt å bli vant til den stressende hverdagen, som jeg liker bedre og bedre :)

For noen helger siden var Marc og meg helt Nord i Michigan for å besøke faren til Marc og hente noen trær til hagen. Stedet het Soo st. Mari og grenser til Canada. Jeg prøvde å få kontakt med Astrid ved å skrike ”ASTRIIIIID” ”AAAAASTRIIIIID” men fikk ikke noen respons :(.

Leksene holder en stabil linje gjennom fritiden min, men jeg får gjort alt og er fornøyd med det jeg gjør :).
Her er et essay jeg skrev på skolen. Oppgaven var å skrive et essay som beskriver en hendelse i livet. Og jeg bestemte meg for å skrive om min reise hit. Det er litt langt så du må ikke lese det, hvis du har bedre ting å gjøre.

There I was, saying my last goodbye. My dad had driven me to the airport and now it was time to leave everyone I knew behind me, and travel to a nation I had only seen on TV and posters. A feeling combined with depression, loneliness and excitement struck me at once while I was saying goodbye to the last one of all my family and friends. Now I was on my own, completely alone with no one I knew or had met before. I had a sixteen hour long journey ahead of me, before I would reach my destination, where a new life was waiting for me.

After my longest plain trip ever, over the Atlantic Ocean I reached my home nation for the next 10 months. The trip had been uncomfortable, but at the same time extremely exciting. The thought of what I was getting myself into made my heart beat hard and my face blush up. The plane was finally heading down to steady soil again and thoughts were jumping through my mind as bouncing balls. As the plane hit the ground a bump went through the plane and made me jump in the seat; at that time my mind settled down and calmness came over me. Without thinking much at all I got off the plane and into the warm airport.

As I pass through the passport control my pulse raced to max and my lungs were reaching for air. The only fact I had about my next ten months was that I were going to live with Amy and Marc with two dogs and two cats. I knew that in the next fifty steps I would officially be in my new home nation as an immigrant with a student visa, I would also be meeting the family that I will be staying with for my time abroad. With my twenty kilos of luggage over my shoulder I pass through customs lying about what I had brought of food, just so I could enter my new life as fast as possible. As I go through the long hallway to get to the exit, I smile and my whole body covers with goose bumps. Right in front of me is my future, and whatever it is I know that I will learn form the experience. Here I come, America.

By: Fredrik Kondrup


Der har du det, mitt reise til USA litt mer konservativt skrevet en blogginnlegget jeg hadde om min reise hit :P

En ting jeg merker veldig, er hvor dårlig norsken min har blitt, men jeg regner med at den kommer tilbake igjen når jeg kommer hjem.

Homecoming var morsomt unntatt hørselsskadene jeg påtok meg :S.
Jeg blir kjent med flere og flere folk her nede og alle er veldig hyggelige :)
Nå gleder jeg meg sykt til pakken min fra norge kommer med jakken. Pakken er nå i Ny York, og går gjennom tolen :S. Får håpe leverposteien og makrellitomaten blir godkjent. Høsten har kommet for fult og kulda tar livet av meg om morgenen når jeg går til skolen. jeg har nå null tilgang til å bruke Ipoden min siden det enne høyttaler tingen i headsettet mitt streika og jeg har glemt igjen headsettet jeg fikk med mobilen. Men jeg ringte koss og de sa at det var bare å sende det inn med returadresse og de vil fikse det og sende det tilbake, det var KOSS (litt reklame). I morgen skal jeg ta turen til fotografen og ta senior bilder til yearbook som jeg forresten får gratis fra skolen :D. + noen bilder som jeg skal sende hjem til Norway og Denmark :)

Det var alt for nå :)
Og her er bilder ENDELIG!!! vel hvis du trykker page up et par ganger :)
ps: litt sånn virus en gang iblandt mellom bildene ;)

Alle skrivefeil er plassert med vilje for å holde leserne våkene.

Skolestart

Da var det på tide med en oppdatering. Må nesten sjekke sist blogginnlegg så jeg ikke gjentar ting her.

Der. Mye har skjedd siden sist, skolen har startet, leksene har ankommet og stress har til tider gjort mine dager smertefulle.
Skolestart har vært veldig forvirrende, men også spennende. Jeg har blitt kjent med to andre utvekslingselever eller egentlig 3, en gutt fra Tyskland, en jente fra Tyskland og en gutt fra Finland. Jeg har også blitt kjent med en del amerikanere, mange hyggelige mennesker der (og noen som ikke er så hyggelige). Rektoren på skolen har plassert meg i ”Advanced placement” klasser noen som betyr at det er sykt vanskelig og mye lekser, og her kommer den triste nyheten: Jeg måtte slutte fotball pga for mye lekser :S. Vel det er egentlig ikke så trist siden jeg nettopp var en tur over til skolen og avtalte at jeg skal starte på en svømmeklubb. Så nå går jeg fra (fotball)> slemme trenere, ingen instrukser, plassert på sidelinja 1 time om dagen, komme hjem kl 7 og gjøre lekser til jeg legger meg. Til (svømming)> super snille og hyggelige trenere som er interessert i å lære meg hvordan jeg kan bli en bedre svømmer, god mosjon med varierte svømmearter og siden svømmetreningen starter om kvelden, har jeg tid til å gjøre lekser før jeg trener + at treningene er bare 3 ganger i uka :D.

Nå skal jeg snakke om noe som irriterer meg maks, så jeg unnskylder språket på forhånd. Jeg har en mattlærer som er fotballtrener, dette betyr ikke at han må være en dritt, men det er han. Tørr du spørre om hjelp fra han, vil han sannsynligvis angripe deg ved å skrike og hyle om hvor dårlig du er og dum du er og at du skulle ha vist dette osv. Han har ikke gjort dette mot meg, men mot andre elever gjentatte ganger. Isede for å lære oss ting, gir han oss oppgaver og leser opp svarene fra fasit. I dag gikk det så langt at jeg nesten pakket sammen tingene og gikk. I morgen har jeg et møte med rektoren der jeg skal ta opp dette med henne og skifte klasse til en annen lærer. Forhåpentligvis kan jeg få rektoren til å snakke med ham, siden jeg syntes synd på de andre elevene.
Vel nok om det, jeg tror jeg har fått sakt det meste.
Bilder har jeg fortsatt ikke fått tatt dessverre :(
MEN jeg har kjøpt nye sko, første gang jeg har kjøpt sko som jeg faktisk har tenkt til å bruke :)

2 dager etter: japp, jeg glemte å publisere blogginnlegget, så da kan jeg like så godt skrive litt mer. Jeg snakket med rektoren, og fikk skiftet til en annen matteklasse, der det er en helt annen atmosfære og med to veldig hyggelige lærer som faktisk er interessert i at vi lærer mest mulig. Jeg har kjøpt meg badebukse så nå er jeg klar for svømmetrening på mandag :). I går var jeg hos noen kompiser og spilte billiard og så 300 IGJEN. Amerikanerne elsker tydeligvis 300, siden den vises på tv ca 2 ganger om dagen og folk ser den hver gang :), og jeg sier meg enig om at det er en bra film. Jeg hadde det super gøy og er veldig glad for å ha fått så snille venner :D.

Siden jeg hele tiden jogger meg vill, har jeg nå fått meg en fast rute jeg jogger, der jeg har fans langs veien som heier på meg og sier at de skal komme å se på meg når skolelaget for crosscountry/løpelaget starter, noe som jeg ikke har bestemt meg for om jeg skal bli med på eller ikke.

Det var alt for nå. Nestegang LOVER jeg at jeg har noen bilder :)


© Finner du noe skrivefeil er det som sakt sånn det skal være ®

2 Ukers jubileum

Da har det gått 2 uker siden jeg ankom Jackson, og mye har skjedd siden den tid. Hvor skal jeg begynne. Jeg prøver å ta det i en ordnet rekkefølge.

På tirsdag for 1 uke siden dro jeg og Amy til skolen for å sette meg opp på forskjellige fag. Der ventet vi ca 10 minutter lenger en det vi hadde avtalt :S. Når vi endelig kom inn på kontoret til viserektoren eller no, skulle ”viserektoren” absolutt ha papirene jeg hadde med meg om de forskjellige fagene, som var skrevet på norsk. Vel OK. Så brukte hun de neste 5 minuttene til å se gjennom papirene hun pent sakt ikke skjønte en dritt av. Jeg sa ingenting, vet ikke helt hvorfor, men jeg tror de var fordi jeg var lettere sjokkert. OOOOOH here it is, sa hun plutselig, og pekte på et av de mest meningsløse arkene som jeg hadde med.
Etter noen minutter til spør hun meg hvor gammel jeg er. Jeg svarer ”I am 17 years old”. Hun ser sjokkert på meg å sier wow, it is very impressive that you can say that in a whole sentence. Eee… ok, Takk takk. Hun trodde tydeligvis at jeg ikke kunne noen engelsk :S. Vel nok om det. Etter vi hadde fikset med fagene, fikk vi en tur rundt i den store forvirende skolen. Senere den dagen gikk jeg og Amy ned til fotball banen og snakket med trenerne, der avtalte vi at jeg skulle spille på junior varsety laget. Neste stopp var svømmehalen der vi snakket med svømmetreneren, der vi avtalte at jeg skulle være på svømmelaget. Etter det dro vi til legen og fikk klargjort at jeg var frisk nok til å trene. Det var jeg, yes.

Neste dag gikk jeg bort til fotballbanen (amerikansk fotball) og fikk utstyret mitt. Jeg hadde ingen peiling hvordan jeg skulle få det på meg, og for å gjøre det litt vanskeligere måtte jeg skifte i mørket, siden de var filmframvisning i garderoben. Etter ca 30min med intens skifting var jeg endelig klar for å løpe ut på fotballbanen med ingen peiling på hvor jeg skulle eller hva jeg skulle gjøre. Jeg ble introdusert til laget og de hjalp meg i gang. Det er en kul og hyggelig gjeng hvor 70 % av dem er afroamerikanske, noen litt gangster aktige og en hvit drittsekk som tror han er kul når han skriker dritt til de litt fetere i gjengen, men siden han er fjortis kommer det noen ganger bare en rar pipelyd fra kjeften hans, da ler jeg HØYT inni meg. Men det aller verste var når det kom en fra laget bort og sa:
Han: ”Hvor er du fra?”
Meg: ”Jeg er fra Norge”
Han: ”Byen Norge?”
Meg: ”eeeeee… nei, landet Norge”
Noen sekunder senere.
Han: ”Er du afroamerikansk”
Meg: ”Nei, Jeg er norsk”
Etter det så han bare rart på meg og sa ikke noe mer. Nå tror sikkert alle at jeg har solt meg sykt mye eller no, men det er feil. Været har ikke vært noe å skryte av og jeg har ikke hatt noe tid til soling.

På onsdag var vi på Marcs jobb, og jeg må si jeg var imponert. Han jobber på en toppmoderne resirkulerings stasjon. Asfalten på parkeringsplassen er spesiallagd for at vann skal gå rett igjennom, taket er dekket av solcellepanel, regnvann som treffer takket lagres og brukes til å spyle doene, kunsten som henger rundt er laget av brukte bildekk, konferansebordet er laget av resirkulert glass og metall OSV!!.

På søndag var vi på Detroit Tigers kamp med deler av Amy sin familie. Tigers vant :). Det var en spennende kamp og en kul opplevelse.

Marc har kjøpt et oversettelses program til Ipod touchen sin, der man skriver inn engelske setninger og programmet oversetter både skriftlig og muntlig til norsk.
For å være sikker på at jeg ikke skriver noe stygt om Marc, sjekker han hver eneste blogg, ved å oversette dem på Google translate. Noe som fungere ganske bra faktisk. Hi Marc.


Vi har også vært på IKEA å spiste Svenska kjøttbullar.

I går kveld var vi på kjøpesenteret og kjøpte kvisekrem, så nå er jeg all sett.

Middagene ute foregår IKKE på MacDonalds eller Burger King :D.
Vi har vært på Kinesisk, Indisk, Mexicansk og Amerikansk restaurant.


Marc viste meg en kul liten greie på rommet mitt, som lager lyder som man kan høre på før man sovner, så i går kveld sovnet jeg stille og rolig inn til lyden av frosker og regnskog eller no.
Akkurat nå sitter og vrir meg i smerte etter alle blåveisene jeg fikk i fotballen, ellers er alt helt kanon.



Obs: Litt mye faktasetninger på slutten der :/.
Jeg har dessverre ikke fått tatt så mange bilder ennå, men jeg jobber med saken :).

© Finner du noe skrivefeil er det som sakt sånn det skal være ®

Mine første dager i USA

Da har jeg ankommet USA for 3 dager siden. Familien er super snille, Jackson er en koselig mellomstor by og huset er et stort gammelt halvt mur og halvt tre hus. Jeg fikk et stort rom i andre etasje. Oj, der kom den feite katten inn, vent litt så tar jeg et bilde. Den heter Jonsey og elsker å bli klødd på magen. Akkurat nå sitter jeg å skriver samtidig med at jeg klør den på magen med foten, effektivt? Nå titta den ned i søpla mi og lagde årets verste kattelyd. NEI, ikke sitt oppå sekken min. Dritt nå så har du gjort det store. Den røyter også enormt så jeg er nå full av hår. Jeg tror jeg skal lokke døra mi fra nå. Her er bilde jeg tok.



Nei i helvete, skolesekken min er FULL av hår.
Nå høres det ut som om det er full krig mellom kattene og hundene nede, høres ut som om noen har et anfall eller no :/.
Jaja hvor var jeg. Jeg har et stort fint rom i andre etasje. Vent så tar jeg tar et bilde. Eller ikke, jeg tror jeg rydder litt først. Sånn. Her er rommet mitt.


Disse 3 dagene siden jeg ankom har faktisk vært utrolig spennende. Alt fra tigere på kjøpesenteret til karatekids på hjørnet. Jeg har vært på kjøpesenteret og handlet klær og sett på mobiler.
Men det mest spennende eller rareste til nå, skjedde i går kveld. Vertsmoren hadde akkurat introdusert meg til nabogutten. Og vi hadde avtalt at vi skulle finne på noen etter middag.
Når jeg var ferdig å spise kom han over med noen venner. Han introduserte meg til dem, og vi gikk bort til nabohuset der Patrick (nabogutten) passet på to hunder mens folka som bodde der var bortreist. Mens han hentett hundene og skrekk ”Go and poo” elle noe sånt, prøvde jeg å få litt kontakt med vennene hans, men det var ikke så lett. Han ene snakket konstant, selv om ingen hørte på ham. Mens han andre hadde en øreplugg i det ene øre og stod og danset helt vilt med øynene lukket. Jeg fikk spurt om de skulle gå på Jackson high de også, å det skulle de. Så spurte Patrick om jeg ble med å se en film. Jeg svarte selvfølgelig ja, og regnet med at vi skulle se en dvd eller noe. Herfra startet det virkelig å gå litt for fort for meg til å få med meg hva som skjedde. Vi låste hundene inn i huset igjen og løp tilbake til Patrick sitt hus, der fikk vi vite noe om at en jente var på kinoen ALENE. Så plutselig satt vi 5 stykker i en stor amerikansk bil med Patrick ved rattet som racerkjørte gjennom gatene. Jeg prøvde å spørre noen i bilen om hva som foregikk, men de bare høynet på skuldrene og svarte at de ikke viste. Mitt forsøk på å få kontakt med noen av dem i bilen gikk i oppløsning når Patrick skrudde volumet på maks (på radioen). Det verste var at det var reklame. Etter en liten kjøretur endte vi opp på kinoen, der alle kjøpte kinobilletter til District 9, jeg prøvde å spørre om jeg kunne få sitte vedsidna de andre, noen som var helt idiotisk siden man bare kunne sette seg hvor man ville. Vel, etter vi hadde kjøpt kinobilletter gikk vi til et lite kjøpesenter og fant fram til lekeseksjonen. Der kastet vi rundt med baller og løp rundt som gale (ikke så mye jeg). Det var ikke så lett å få kontakt med folk når de var helt hypre, men en gang i mellom roet de seg litt ned å vi snakket litt. Etter noen minutter i butikken stakk vi tilbake til kinoen og ventet utafor til den skulle starte. Det kom en jente og en gutt til, som jeg ikke ble introdusert til, så jeg gikk bort til dem og hilste. Vi gikk inn på kinoen og satt oss, og det startet en masse reklamer for kommende filmer, de fleste var zombie filmer. Etter litt reklame startet filmen. Det var en rar alien film som jeg gjerne hadde sluppet å se. Når filmen var ferdig, racerkjørte vi tilbake til Patrick.
Det var sykt fint å få noen venner, selv om det var noen av det rareste jeg har opplevd. Før jeg gikk ut av bilen spurte Patrick om jeg hadde hatt det gøy, Jeg svarte og så at det hadde vært interessant. Vi avtalte å finne på noe en annen dag.

Velcome to America. See you later.

Hvis du finner noen skrivefeil, er det bare sånn det skal være

Min reise til USA

Min tur til USA

Advarsel: dette blogginnlegget inneholder veldig mange unødvendige detaljer, som muligens kan påføre himmling med øynene og lese nekt. Det er også en svært langt innlegg, syntes hvertfall jeg.

Ja, da var det vel på tide å skrive litt på bloggen min igjen. Jeg hadde et lite bloggproblem, etter at jeg måtte sitte å lete rundt på nettet for å finne ut hva bloggadressen min var, grunnen til dette var selvfølgelig at jeg hadde glemt den.

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Frankfurt og skriver på Microsoft Word 2007 J.

Jeg tar det helt fra starten avJ

Min tur hit var helt topp, jeg våknet kl 0300 om natta og tok meg en shake, det var digg. Så dro jeg og pappa til flyplassen (Gardermoen) der møtte jeg en EF staff og 6 andre EF kids (alle var jenter). Flyet til Frankfurt gikk veldig fort og nesten uten komplikasjoner. Den ene komplikasjonen, var at settet mitt gikk bakover av seg selv når jeg satt meg tilbake i stolen :/. Trodde i starten at det var fordi jeg var så super sterk, men det var ikke bare derfor, dessverre. Hvertfall, for at jeg ikke skulle sitte helt bakoverlent under takeoff, måtte jeg sitte i et annet sette L. Bortsett fra dette var flyturen super. Jeg satt vedsidna Kaja og snakket mesteparten av veien, hun er fra Arendal og har falt på moped to ganger, men overlevde :O. Forresten, det var en komplikasjon til, Kaja spurte om vann og fikk JUICE ( #¤”>:( &#¤¤). :O, men hun likte det også, så vi holdt oss rolige. Når de andre sovna, benyttet vi sjansen til å ta bilder av dem :D. jeg vurderte å legge et ut her, men jeg skal være snill å la være.

Når vi kom til Frankfurt airport tok vi buss inn til terminalen og to av EF studentene tok flyet videre ganske fort. De andre tre skulle vente i ca en og en halv time, så vi stakk på starbucks og drakk kaffe og sånn, det var nokså godt. Etter det gikk vi inn i masse jentebutikker, veldig morsomt det. Jeg fulgte dem til check in greia og de stakk på flyet. Da var det bare meg igjen, med et fly som ikke gikk før om 3 timer :S.

Før jeg sier noen mer vil jeg tilføre at jeg er veldig intelligent (egentlig), for det jeg gjorde etter at de andre stak var å kjøpe inn masse drikke til flyet, etter det ble jeg bekymret over om jeg kunne ta de med inn gjennom check in’en noe som det viste seg at jeg ikke kunne, så nå sitter jeg å bælmer brus, mens jeg skriver blogg.

Nå fikk jeg noen stykke blikk av de folka som sitter foran meg, de liker vist ikke bælmene bloggskrivere.

Jaja det var alt som har skjedde fram til nå. På flyet over Atlanteren regner jeg med å se på ca 4 filmer hvis jeg orker (takk for filmene Michael).

Når jeg kommer fram til Detroit, skal vertsfamilien hente meg på flyplassen og vi skal spise på resturant , det blir fett.

Nå tror jeg går og sjekker om det er noe tidsforskjell her. Så jeg ikke driter meg ut.

12 minutter senere…

Bare en liten tur på 12 min kan være veldig spennende og utfordrende. Etter at jeg forlott bloggen, skulle jeg prøve å komme meg ned til der gatene og tvskjermene er, men det var vanskeligere en jeg trodde. Jeg tok selvfølgelig en rulletrapp som gikk helt ned i kjelleren som først så ut som en byggeplass, men viste seg å være der baggene kommer inn. Jeg ble litt lost så jeg spurte en som jobber her, han sa hvor jeg skulle gå, men jeg klarte likevel å nesten gå feil, da ropte en stor amerikansk vakt på meg å pekte vei. Jeg gikk gjennom tollen og kom ut til tryggere omstendigheter. Etter det sjekket jeg om det var noen tidsforskjell, men det var det ikke, jeg viste egentlig det J. Så gikk jeg og satt meg et sted det var ledig, det var rullestol plasser, men jeg regnet med at det var ok siden det ikke var noen i rullestol som trengte dem, sidden de allerede sitter i rullestol :P. men det kunne jeg ikke sitte, for med en gang jeg hadde tatt opp pc’n kom det en liten mann i en liten bil å spurte om jeg trengte hjelp, jeg så nei og han så at plassene var kun til de som trengte hjelp, da tok jeg pc’n i baggen igjen og gikk for å finne en annen plass, etter 5 minutter fant jeg denne ubehaglige benken jeg sitter på nå.

Nå kom jeg på at jeg nesten må slå av pcn hvis jeg skal ha batteri til å se filmer :/.

Snakkes.

Da sitter jeg på flyet og har innsett at dette blogg innlegget kommer til å bli langt :/. Jeg regner med at det er OK siden jeg ikke har blogget siden mars.

Som sagt sitter jeg på flyet. Det er et stort fly med to seter på hver side av tre seter i midten. Jeg sitter selvfølgelig i midten mellom en koselig Amerikansk dame og en tysk mann, som akkurat nå sitter å lager rare bevegelser med nakken (I say no more), håper de ikke kan Norsk hvertfall.

Det er sykt trangt her så jeg er veldig stolt av meg selv for å klare å skrive noe i det hele tatt. Planen min om å se på film på pcn har blitt utkonkurrert med en liten tv skjerm rett forut (med 12 filmer). Nå sa hun koselige dama unnskyld på amerikansk fordi sekken hennes var nær hånda mi. Ja hvor var jeg, jo, jeg skal ikke se på film på pcn, derfor kan jeg sitte å blogge helt til batteriet går tomt. Heldigvis for deg, som leser >:). Nå sitter jeg å trykker hardt på skjermen foran med og syntes synd på hun foran som får rykninger i stolen hver gang jeg trykker. På skjermen er det et kart over hvor vi er osv. i følge det jeg ser, er vi snart på vei ut i Atlanterhavet, nå er vi oppe i 1031 ord, det betyr at du som leser har lest 1031 ord, gratulerer. Nå venter jeg med å skrive før det skjer noe.

Kanskje rundt 20minutter senere…

Ja da har det skjedd en hel masse siden jeg sist skrev. Jeg glemte å si at jeg sitter på helt siste rad (46) som egentlig ikke har noen betydning for denne bloggen.

Vel nå har jeg fått eplejuice og noen sånne kjeks, det var gratis J. Jeg har også funnet ut at det er gøy å blogge. Jeg har fundert på det, og min teori om hvorfor er slik: vel mennesker er en egoistisk rase og elsker derfor å snakke om seg selv og sitt liv, jeg er tydeligvis ingen unntak.

Jeg så egentlig på film, men pc’n klarte mirakuløst å dukke på det veldig lille bordet foran meg igjen. Nå kom servitørene med varme og veldig våte kluter. YES as nå er halve tastaturet fult av vann fra de oversvømte klutene, takk så mye lufthansa.

Da tror jeg at jeg tar en pause fra skrivinga, og venter til noe litt mer spennende skjer (jeg tar notater med en skriveblokk så jeg er 100% sikker på å ikke glemme noe ;).

Oki da har det gått en stund siden jeg sist skrev noe her. Vi fikk maten vår og alt var bra, helt til jeg merket at jeg ikke klarte å spise halve maten engang. Grunn: jeg hadde drukket ganske mye brus på flyplassen, jeg hadde spist to rundstykker og makeroni i ost er MEKTIGE saker. Etter at jeg bare spiste kvarte maten min og stoppet, var ikke den koselige damen like koselig lenger. Hun kom med sure blikk ned på maten min 3 ganger i minuttet. Kanskje fordi hun selv er mer sulten ikke vet jeg. Så kom tjenerdama å skulle ha maten min, det fikk hun ikke, for jeg skulle hvertfall bevise at jeg kunne spise kaka. Det klarte jeg :D, men jeg ble kvalm da L. Nå må jeg sinsykt på do, men venter litt, så ikke dama tror jeg har spiseproblemer og skal gå å kaste opp, + det ble en enorm kø etter middag.

Nå kan jeg ikke holde meg lenger. Ses.

Der er jeg tilbake, nei vent litt, jeg tror jeg skrev noe feil på den costums greia.

Der er det fiksa, håper jeg.

Nå tror jeg flyet har kommet ca halveis, vi tok liksågodt en tur opp til Grønnland, så nå er vi over Godthåb ;).

Da skal jeg se ferdig ”I Love you, Man” også skal jeg sikkert sove.

NÅ er det bare 3timer til jeg ankommer Detroit og jeg prøver å skrive så stille som mulig, siden begge to på hver side av meg sover, hun ene sovna i filmen, så hun sitter å hører på rulletekst melodien :P. Jeg må på do igjen, men vil ikke vekke dem. Så nå er jeg stuck her i midten.

Vi nærmer oss nå kysten av Canada med en høyde på 37000feet og en temperatur på -61F, utafor altså. Jeg tror jeg vekket dem (du har rett Gussi , tastaturet mitt bråker), kanskje det hjelper med litt mer serviett vann.

Litt grunninformasjon om flyreisen:

Alt er gratis på flyet (mat og drikke osv), litt dritiut at jeg absolutt skulle ha så mye drikke og mat med.

Flyvertinnene dritter i den hjelp knappen. Jeg testa den i stad, venta ca 15min og fikk ingen respons, tilslutt måtte jeg kaste meg ut i midtgangen og skrikke unnskyld meg på engelsk mens jeg holdt hardt om benet til flyvertinnen (med litt overdrivelse). Jeg skulle egentlig bare spørre om jeg kunne bruke mitt eget headsett i den greia, og det kunne jeg.

Jeg digger mulighetene jeg har rett foran meg, altså den skjermen, med film, musikk og masse mer.

Headsettet vi fikk på flyet er crap, men det funker.

All in all, en flott flytur.

Nå går batteriet mitt snart tomt. Så nå sier jeg over og ut, og ønsker alle en behagelig reise og en fortsatt god dag.

Som dere skjønner har jeg egentlig bare skrevet akkurat det som kommer til mitt hode. Jeg beklager hvis jeg fornermet noen eller ødelagt dyrebar tid til leserne.

®

Ja.... da har jeg blogg

I juli-august drar jeg til USA, Michigan, Jackson :)

På denne bloggen skal jeg sannsynligvis skrive litt om hva som skjer der :P

Jeg fikk for noen uker siden en vertsfamilien i Michigan, Jackson. Det er en mann og en dame i 35 åra, med 3hunder og 2 katter (ikke 302 katter Michael) :D.
Amy jobber som 2 klasse lærer, mens Marc jobber som business analysist (eller no :P)
De virker veldig koslige og vi har alerede begynt å maile hverandre, og regner med å gjøre det ca en gang i uken :).

Det var det jeg hadde å si for nå.

PS:
Jeg kommer til å holde denne blogge innenfor mitt år i USA.
Hvis noen finner en masse skrivefeil, så er det fordi det er sånn det skal være :P